“Lord knows I can’t change” sounds better in the song

“The following is an e-mail from the past, composed on Wednesday, June 6, 2007, and sent via FutureMe.org

Dear FutureMe,
Nå har jeg akkurat farget håret sortbrunt, med god hjelp fra den Rastløse R. Han var rene frisøren. Jeg klippet håret hans. G sitter i senga til H og tafser på sine skuldre og dirrer i beina. Han ser ut som en badass villain, fordi han har så fett hår. Han sier at han febrilsk prøver å dekke til sin nakne kropp. Det er fotball på tv. R ligger i sofaen, som om han var hjemme. Og sover litt, kanskje. Dør litt, fordi… Han er så gammel. Klær henger til tørk. Det er den femte juni. I morgen skal jeg dra til Drammen og se på flere Fazer-pianoer. Æ gler mæ! Dessuten er det utstilling i Hausmanns-gate og sleppfest for Mål & Meining.
G er dog heit. Jeg elsker ham. Han har fin, brun bukse. Og så er han snill. Og tørker meg i ansiktet. Jeg er trøtt. Jeg håper du har det fint. Og at du er forelsket i noen som er bra. Og tenk over hva du gjør! Og jeg håper du driver med det du elsker – musikk. Og skriving. Bli forfatter. Øv deg! Lalala. Kanskje er du gift med G. Det får vi håpe på. Eller, han vil jo ikke gifte seg. Men kanskje han har ombestemt seg?
Håper det! Kanskje. Tenk om du har barn! Da må datteren hete Aurora.
R sier at du må huske å besøke R på aldershjemmet. Ta med en god bok, kanskje. Lese (veldig) høyt for ham. Jeg sitter og prater med F på MSN nå. Artig!
Jeg tenker masse på reptilians og universet og tilværelsen nå. Matrix. Ser meg selv utenfra. Hver dag tenker jeg over at vi bor på en planet i universet, universet som kommer til å kollapse, lurer på hvordan klimaendringene er når du leser dette? Jeg er glad i deg.
Take care.
Ikke gråt.

- Meg

PS.
G lurer på om flygebilane he komt.”