Middagskrise -> Identitetskrise

I dag var jeg en lang stund helt uinspirert hva middagslaging angikk. Etter mye forgjeves “Si oss hvilke ingredienser vi har, vi gir deg en oppskrift”-søk på internett og oppgitt sukking, tok jeg saken i egne hender og bestemte meg for å hive sammen mye rart i håp om at det til slutt ville smake OK.

Resultatet ble en slags kinesisk-meksikanskinspirert linse-kikert-bønne-stuing-suppe-gryte (forslag til navn på retten mottas forøvrig med takk) som overgikk alle forventninger hva smak angikk, og jeg ble lovprist av en luring som vanligvis er litt skeptisk til sterkt krydret mat (og all mat generelt, egentlig — med unntak av brokkoli, spaghetti og vafler med bronost).

Konsistensen ble som en tykk suppe/gryte når den var, øh, “nyfødt”, men da jeg senere tok ut litt av boksen i kjøleskapet hadde den blitt mer stuingaktig. Kjelen, som jeg anslår rommer ca. 2 liter, var nær ved å ikke være stor nok. Undertegnede og sistnevntes middagsmedsammensvorne hadde ikke før tatt to passe store porsjoner hver før mettheten meldte sitt brutale inntog – og da var rettens høyde i gryten kun minket med 2 cm. Det var altså fortsatt bare såvidt det ikke rant over. Med dette konkluderte vi at denne oppskriften sikkert er nok til ti stykker, og bestemte oss for å fryse en hel del og kjøleskapslagre en annen del. Med andre ord: Dersom du enten ikke har plass i fryseren eller ikke har et laug å fôre (selv om du nå har en god unnskyldning for å invitere nabolaget på middag), kan du med fordel f. eks. halvere mengden ingredienser.
Vi fant også ut at dette egnet seg utmerket som pålegg, noe som skal utprøves til frokosten i morgen. Flere pluss med denne retten er at den er billig, enkel å lage og ikke minst sunn. Tre ønsker på én gang! I tillegg er den dyrevennlig så det suser, og det er da heller ikke å forakte.

Angående kryddermengde:
Jeg har det med å ikke følge så nøye med på akkurat hvor mye krydder jeg hiver oppi, men det er som regel veldig, veldig mye. Ofte tenker jeg at jeg har krydret mer enn nok før jeg sekundet etter ivrig hiver oppi enda en god slant. Det er altså greit å moderere krydderinnholdet litt etter din egen smak. Jeg syns dagens resultat ble akkurat passe sterkt, men det skal sies at jeg er veldig glad i sterk mat, så sarte sjeler kan nok med fordel redusere cayenepepper- og chili-pulver-innholdet.
Hm, et ganske passende matrettnavn slo meg akkurat i bakhodet:

“Identitetskrise”

5 dl linser
1 l vann
2 fedd hvitløk
en del salt

Kok opp vannet i en stor kjele (2 l). Hell oppi linser og hvitløksbåter. Dryss salt over. La koke på forholdsvis høy varme i 20 min (jeg lot det fosskoke, og oppdaget at det var litt i drøyeste laget.) Krydre gjerne frenetisk med f. eks. nykvernet pepper for å roe nervene underveis dersom du syns det lukter besynderlig (slik jeg syntes gjorde). Linsene skal forresten være melne og se litt rare ut — ikkje få panikk!

Mens linsene koker skal

litt olje
1 finhakket løk
4 fedd finhakket hvitløk og
2 finhakkede paprikaer

surres sammen i liten kjele eller en stekepanne med høye kanter.
Når dette er gyllent og fint tilsetter du

1 kartong hakkede tomater
4 ss chilipulver
2 ss cayennepepper
3 ss kvernet pepper
2 ss havsalt
1 ts oregano
2 ts timian
3 ss paprikapulver
1 ss tørket basilikum
2 ts kakao- og chilipulver (kan sløyfes)
3 ss sweet chili-saus
2 ss salsa av ønsket styrke
en stor dæsj ketchup, kanskje 4 ss?
en betraktelig mindre dæsj kikkomansaus, kanskje 2 ss?
1 boks hermetisk mais
1 boks hermetiske kikerter og
1 boks hermetiske, digre hvite bønner

og lar det putre og være muntert og leve sitt livs glade (dog korte) dager.

Når linsene er ferdig kokte heller du resten over i den store kjelen og lar det putre i ti minutter, et kvarter, eeeeller så lenge du gidder å vente. Jo lenger du venter, dess bedre setter smakene seg.

Vips:

Nytes best i godt selskap, serveres gjerne med en slags brødskive til. Det skal nevnes at lysten på hvitløksbaguett samt husstandens mangel på denne var stor, men latskapen og komfortønsket større, så det ble noe billig, halvtørt brød som funket overraskende bra til – så klart med en klatt Bremykt på.
Bånn appetitt!